Innvendinger mot den nye kommunedelplanen.

01-11-2018

Kommunestyret vedtok 16. oktober den nye kommunedelplanen for Synnfjell øst.
Vi har fått anledning til å gjengi, i litt forkortet versjon, hovedinnlegget til Solveig Hovde i debatten i kommunestyret. 
Solveig er kommunestyrerepresentant for Bygdelista i Nordre Land. Hun er også medlem i Synnadalen hyttelag og var en av dem som startet Hyttelaget tidlig på 2000-tallet. Dessverre vedtok flertallet i kommunestyret en massiv utbygging i Synnfjell øst, tross Solveigs viktige argumenter. Men antall tomter nord for Røde Kors-hytta ble endel redusert, og utbygging i Krokhølen ble på et mer moderat nivå enn opprinnelig foreslått. Både Solveigs innnlegg og innspill fra oss i Hyttelaget har nok vært med å sikre disse viktige modifikasjonene. Synnadalen hyttelag er selvsagt skuffet over at urørte naturområder i Synndalen stadig krympes. Her kommer Solveigs innlegg:

"Hytteområder som nå planlegges kommer ofte i konflikt med både naturvern, beiterettigheter og den alminnelige ferdsel, men faktisk uten de helt store protester med spesiell vekt på langsiktighet både for naturmangfoldet, fremtidige gårdbrukere og ellers andre som er ferdes i naturen.  Vi nordmenn har alle et forhold til natur.  Utsikt er viktig for oss, spesielt fra hyttevinduene våre på fjellet. Vi nordmenn setter også ekstra pris på å kunne ferdes i uberørt natur.  «Fri ferdsel i utmark» er en godt innarbeidet rett i vår folkesjel.
Salg av hyttetomter har vært og er en naturlig del av utviklingen i et bygdesamfunn. Ofte bidrar en fornuftig hyttebygging til nye og bedre veier til fjells, og er sikkert også et viktig bidrag til å opprettholde lokalbutikken. 
Videre var det vel intensjonen da bygdas jordbrukere fikk tillatelse til salg av noen hyttetomter at verdiene skulle pløyes tilbake til «varige verdier» på gården.  Og ingen «varige verdier» er vel mer varige enn de verdier som ligger i den uberørte naturen i seg selv.
Noen av gårdbrukerne i Synnfjellet har vært framsynte og pløyet tomtepengene tilbake til gårdsbruket til et varig inntektsgivende levebrød, som vil komme neste generasjon til gode. Samt bidra til fremtidige skatteinntekter til kommunen.
Synnfjellet er et unikt fjellområde. Sammen med Gausdal Vestfjell benevnes det ofte som Jotunheimens forgård. Nærheten til  Langsua nasjonalparker også viktig.  Vår kjente dikter Teodor Caspari (som skrev salmen «Norge mitt Norge») vandret på begynnelsen av forrige århundre i Synnfjelltraktene og beskrev i sin reiseskildring Synnfjell som «det godlynte fjellet». Her fikk han vandre i et rolig fjellandskap, og han fant sjelero i dette landskapet med mange levende setermiljø og med gode jakt- og fiskemuligheter.  Jeg undres på om han ville sagt det samme om han tok seg en tur i dag? 
Som bruker av Synnfjellet i snart 40 år, og hytteeier nesten like lenge, beklager jeg å måtte si at jeg og mange med meg de siste 10-15 årene har sett og ment at utviklingen i Synnfjellet har gått i gal retning, spesielt når det gjelder å ta vare på den fantastiske fjellnaturen i hele Synnadalen.
Hyttebyggingen har skutt fart i stort tempo over både mo og myr, og det er gjort enkelte inngrep i bevaringsverdige elvesletter og naturperler uten hensyn til gjeldende reguleringsbestemmelser.  Hyttebyggingen i Synnfjellet skjer i dag stikk i strid med tusenårige uskrevne lover; om å bruke naturen uten å forbruke den.
Det er nesten ikke til å tro at den største gruppen av bygdas folkevalgte, som har hovedvekt av velgere fra jordbruksnæringen bak seg, ikke ser at de ved å gå for denne såkalte «næringsbaserte hyggebygging» i store deler av Synnfjellet, legger forholdene til rette for en kommersiell utnytting av våre mest verdifulle naturressurser for all fremtid, til en meget kortsiktig gevinst og med uopprettelig skade på den uberørte naturen. 
«Næringsbasert hyttebygging» heter det så retorisk.  Realiteten er at hyttetomter selges unna, som om det skulle være en menneskerett forbeholdt bare dagens generasjon.  Jeg synes det er på tide å våkne av dvalen og reise en debatt på bredt grunnlag om det ikke nå er på tide å sette på bremsene, og nå begrense omfanget av hyttebyggingen her i Synnfjellet?  Jeg spør meg selv; er vi nå i ferd med å utarme siste rest vårt arvesølv som Synnfjellet representerer for kommende generasjoner?
Når vi vet hvilke store inngrep i naturen og hvilke store investeringer som må til for å tilrettelegge for bygging av et så stort antall nye hytter (ca 1200-1300 hytter) som denne planen legger opp til, så må det være betimelig å spørre: Er denne utviklingen virkelig prisen verdt?   Å bygge opptil 1300 nye store høystandard hytter er jo i virkeligheten det samme som «å flytte en hel by til fjells».
Vi snakker om hytter som mest er å betrakte som store eneboliger med både ett og to bad, Jacuzzi på terrassen, med varmekabler i innkjøringen og ellers alle fasiliteter for å gjøre fjellivet mest mulig behagelig!   Videre følger krav til velpreparerte tidligløyper, rulleskiløyper og krav til gruslagte spaserstier, slik at man kan gå tørrskodd hele sommersesongen. Er det noen som føler at det gode gamle fjellivet ebber ut?
Vann- og avløpsplanen vil kreve store investeringer for kommunen til både planlegging og drift av et nytt og større VA-anlegg, som så vil bli lagt på den enkelte hytteeier etter sjølkostprinsippet.   Igjen er det betimelig å spørre om dette prosjektet vil bli en så kostbar affære at eventuelle fremtidige hyttekjøpere finner at prisen for å eie hytte i Synnfjellet blir for høy.
Det uroer meg også at utenbygds skarpskodde næringsinteresser med innfløkte og uoversiktlige selskapsformer skal få skumme fløten av en slik ekspansiv kommunedelplan som i dag fremlegges til godkjennelse."